Hverdagshusmorpornoantihelten Red våkner av den myke og snille alarmen på den nye mobilen.

Han slår den av på ren refleks. Det er så tidlig (eller sent på natta) at han knapt aner hvem, hvor, eller hva han er.
Men han klasker de sure bena sine i det billige gulvbelegget, og står opp med en praktfull ereksjon stående som et søttendemaiflagg ut i luften.
I den morkne og enda drømmende skallen hans fortsetter han å konversere med seg selv mens han robotaktig beveger seg ut i huset. Setter på tevann, og går på dass for å knekke kuken ned i en unaturlig vinkel mens han gjesper og pisser sittende.
Bakerst i den forfyllede hjernen plinger et minne om at han må dusje. Så han dusjer.
Og det hjelper godt på for å våkne.

En frokost bestående av tre knekkebrød med baconleverpostei og majones, en kopp sterk te og et glass tropisk nektar uten tilsatt sukker. Litt blogg og twitter. Så stapper han en Ettan posesnus under leppa og
går ut i den iskalde svarte natta.
I det kalde helvetes mørket er han alltid på vakt etter elg eller ulv eller aliens.
Han skynder seg inn i den oppvarmede bilen (takk defa) og fyrer igang dieselpurka.
Dagen kan begynne.

Noen timer senere freser han tilbake, misfornøyd med jobben…men Red er så negativt innstillet at suksess eller mislykkethet ikke gjør noen forskjell for ham.
Han besøker først polet, denne sosialistiske bastionen, og rykker med seg en flaske billig whisky.
På veien videre ser han en tjukkas. Ikke en vanlig tjukkas som Red selv, men en skikkelig tjukkas.
En sånn som de løfter med gaffeltruck ut av et hull i veggen. Enorm. Han vagger bortover.
Red snur hodet og ser en annen raring. En ung, ekstremt høy, blek og tynn gutt med lang lærfrakk av typen Gestapo. Det er vist freakday i Gokktown.

Så svinger han innom rema, for han mener å huske han trengte noe…han husker bare ikke hva.
Han griper en vogn, og blir straks stående bak en liten familie av kvinner. De sperrer veien.
Det er bestemor, mor og ung datter. Mora har svær rumpe og står helt stille mens hun snakker ustanselig. Midt i inngangspartiet med den teite svingstanga.
Red står bare rolig bak dem mens han puster gjennom nesa. Han betrakter den svære ræva hennes mens de somler seg vekk.

I kassa får han et litt spesielt ektepar foran seg. De handler mye. Båndet er fullt av varer, blandt annet masse vårløk og dill.
Damen, som er den som betaler, er velkledt, men ikke sexy. Hun virker sløv og sliten.
Red tenker hun er miljøbevisst og sunn. Men når siste vare er plinget gjennom kassa, ber hun om 3 tjuepakninger Prince. Tre!
Hm. Red studerer dem nøye. Gubben pakker i poser og kona betaler.
Han følger etter dem ut. De går bort til en SUV som minst koster seks hundre tusen, og det som varebil.
Han kikker på skiltet. Grønt. Varebil.
Altså ingen unger, men høy lønn. Og masse sigaretter.
Livsnytere med bra jobber og spesiell sex.

Han pakker sin lille pose i baksetet på sin strøkne svære firehjulstrekker og setter kursen hjem.

.

.

Vurdert til: av 29 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Red skumleser nyheter.

Afghanske kvinner er redd Nato skal trekke seg ut av landet og Taliban skal få makten igjen.
For da mister de sine få rettigheter igjen, og som vi husker fra sist Taliban hadde makta: de regelrett torturerte og slakta kvinnfolk.

De kan jo ikke føle seg spesielt godt likt i sitt eget land hva?

Red har et forslag: de kvinnene som vil blir flydd ut av landet og får asyl i vesten.
Så kan de finne seg snillemenn her.
Red kan ta ei sjøl. Kanskje ikke noe liv i luksus og sus og dus. Men det må da være bedre enn å slave i den steinrøysa der, og være redd for å bli banka opp bare hun viser en legg.
Red har til og med innlagt vann og strøm. Og tv! Tenk tv! Hun kan se på Glamour og småspise junk og bli smålubben og deilig å kjenne på.

Men geit får hun fanken ikke ha her.

.

Afghanske kvinner sjekker engasjert bloggen til Red.

Vurdert til: av 37 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter en mild periode med slaps og faenskap, knaller kulda til igjen for full musikk.

Og vind. 13 minus og vind.
Red er så vant til været i gokk at han ikke orker å banne engang.
Låsen på bildøra går tregt, men den går iallefall. Smurt og velstelt bil. Silikon på pakninga.

Det smeller når den fastfrosne bilen løsner hjula.
Red skal på shopping, og har pynta sæ. Barbering, godlukt og den fine jakka. Cowboyboots, litt dristig nå på glatta, men han regner ut at det blir bare korte spaserturer over is.
Han vil se bra ut hvis han treffer pene damer eller kjentfolk.
Vanligvis ser han jo ut som et dass.

Det blir en skikkelig dårlig tur på rema. Ingenting å skrive hjem om.
Ingen snertne damer. Bare raringer som går i veien. Ei tjukka med blodrødt ansikt (kom vel tilfots i den livsfarlige kulda) går som en søvngjenger og vaser mellom reolene. Manisk opptatt av mobilen sin.
Hun avtalte vel neste knullesesjon med den gifte elskern sin.
Et par innvandrermenn snakker uforståelig og surrer også i veien. Red styrer unna, og møter ikke de steinharde sorte blikkene.
Red vil prøve noe nytt, og tar en lørdagspizza fra Grandiosa. Han husker rømme, og øl.
Glemmer bønner i chilisaus, noe han har fått dilla på i det siste. Og fettballer til fuglene, fanken også!
Betaler hun anonyme jenta i disken og går. Fan som det blåser.

Vel hjemme oppdager han at pølsepakken er slapp og rar. De skal være stramme og fine. Pungtert!
Og en undelig sort flekk på plasten, på innsiden. Reds lepper strammer seg og han kaster den i søpla uten videre diskusjon. Helvetes jækla faenskap.

Og barskapet er tomt, bortsett fra en halv flaske Tyrkisk peber.

Skål!

.

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er voldtektsdebatt igjen.

Syv overfall på noen få måneder i Ålesund.
Red sitter i bilen på vei hjem og hører radio.
En vekter sier kvinner er naive og dumme som går alene i byen på natta.
Red skjønner hva vekteren mener.
Han (og Red) tenker som soldater i et farlig område. Der finnes en trussel, så man må ta sine forholdsregler. Man må passe på, man må ha flere med seg, man må holde seg unna trusselen.

Men som vanlig tas dette ille opp av endel forståsegpåere. Et par kvinner uttrykker sin misnøye over uttalelsen fra vekteren.
De mener at ingen kvinner skal være redde for å bevege seg fritt nårsomhelst hvorsomhelst.
Red skjønner dem også. Det er selvsagt at i et rettsamfunn som Norge skal ingen være redd for å
bevege seg fritt i noe område.

Men er det selvsagt? Nei.
Fordi trusselen er der. Den er virkelig. Det finnes en eller flere menn som angriper kvinner på natta.
Det er ingen vits å skrike og hyle om frihet eller hvem som har skyld. Overgriper har alltid skylden.
Alle er enige om det.

Så lenge trusselen er der, må alle kvinner ta sine forholdsregler.

Å bjeffe til menn som maner til forsiktighet løser ingenting.

Vurdert til: av 59 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I lys av de siste dagers skuffende bomskudd:

Må vi få lov å anbefale:

Vurdert til: av 33 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Red våkner midt på natta med ståkuk.
Sjekker klokka, ca 15 min. til den ringer. Han sovner igjen og rekker enda en rar drøm før den ringer.
Å stå så tidlig opp er uvirkelig. Han subber rundt mens hjernen snakker med seg selv.
Men han er en maskin, og gjør alle tingene riktig. Drite, frokost, twitter og tv.
Så fyrer han opp doningen og setter kursen mot jobb.

Noen timer senere forlater han arbeidet og stikker innom rema for litt bunkers.
I disken sitter en liten brunette-flokse. Han ser knapt på henne.
Red er skitten og ubarbert. Det gjør han stille og mutt.

Han spinner den store bilen rundt på parkinglot’en og setter kursen hjem.
En dusj, en barbering av alle områder og klesvask og koppvask venter.
Det er mye som skal gjøres etter en lang og uutholdelig uke.

Vel hjemme setter han seg del-mål. Å få alt gjort før tolv. Først pakke ut varer, så starte oppvaskmaskin, så hente vått tøy og henge opp, så støvsuge soveromsgulvet som er fullstendig dekket av hybelkaniner, så barbering av skalle og skjegg, så dusje og barbere pung og kølle.
Mens han barberer shotter han whisky av et lite glass med skriften: Vodkashot. Ironisk.
Spriten virker veldig fort midt på dagen. Han blir glad og tøvete.
Og skyter bare over målet med fem minutter. Velduftende går han rundt i rønna iført kun kosebukse.
Han tar endog noen snapshots av vomma og flaska som bevis.

Mange vil nok reagere negativt på drekking midt på dagen, men det har sin årsak. Siden han skal kjøre automobil på mårran, kan han ikke drikke på kvelden. Dette er en mann som tar ansvar.
Og siden alle oppgaver er utført, har han fri resten av dagen.

Men denne bloggen. Satan i det rødkokte hælvete! VGB-redaksjonen har fan mæ hele hånda opp i ræva! Førr nåkka jævla vas! At det går an, selv idiota med minus i IQ klare å lage et fungerende nettsted. De finnes jo i tusentalls!
Nei, det her blir terningkast null! Selv om det ikke finnes null på terningen!

.
.

.

Vurdert til: av 20 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Saltlaken ligger som en grå hinne over lykteglass og ruter på Reds bil.

Han biter tenna sammen og gasser på. Den svære bilen brøler og svinger brutalt gjennom de skarpe svingene i det skitne mørke landskapet.
Red hater saltet med hele kroppen.
Forbanna helvetes jævla idioter som sitter i varme kontorstoler nede i Oslo og bestemmer at hele jævla landets E6 skal dynges ned med grovsalt.
Et forpult pennestrøk av en idiot skal bestemme at hele landet skal saltes ihjel.

Red kan hate. Han har hata hele livet.
Han hater folk. Han hater jobben. Han hater stress. Han hater idioter. Han hater kolleger. Han hater kvinnfolk. Han hater kjærlighet. Han hater biler. Han hater dårlig sex. Han hater mørket, slaps, snø, kulde, mildvær, regninger, januar og ikke minst: Han hater å godkjenne kommentarer!

Han gnur tenna sammen så det spraker i emaljen.
Hører reportere fra Haiti rope og skrike om jævlige forhold og tusener på tusener av døde og sårede.
Ja, det er for jævlig. Men når selve bakken man bor på beveger seg voldsom blir det jævlig.
Det må bli jævlig, og det er fint lite man kan gjøre.
Og han føler…ingenting.
Det blir for langt unna og for uvirkelig.

Han parkerer med et rykk utenfor rønna si, og slår av motoren. Stillhet.
Går ut og snuser inn frisk luft.
I dag har han planlagt fiskegrateng til middag. Det tar minst 50 minutter å steike en sånn rakker fra Findus. “etter at ho mor daua, har vi holdt oss tel Findus”
Red skrur på ovnen og går på badet for å vaske sitt ansikt og sine hender.
Han slår Jack Daniels i et shotsglass etter å ha satt den frosne gratengen i ovnen.
Planen er å drikke seg snydens full før maten. Ikke drita, men snydens.

Tørst er han også, så han åpner en Coronas øl. Og parkerer herreræva i sofan.
Ser på Stargate SG1 mens han knotter på pc’n. Sjekker Twitter og facebook. Drikker øl.
Fyller shotsglasset. Logger motvillig inn på den raserte vgb-bloggen. EN kommentar.

Dæven denne januarmåneden er lang.

Han gnurer tenna sammen. Hater.

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Januar er en hard måned.
Årets lengste mandag.
Mørkt som i hesteræva og enten iskaldt eller regn og sørpe.

Det surkler i råttent gress og gjørme under militærskoa til Red når han går til bilen om morgenen.
Hjulene spinner på våtpolert is.
Når han kommer hjem ligger Diktatur-avgiften fra NRK og venter i den forblåste grønne postkassa.
2434kr året for å allernådigst få lov å ha tv i kommunistlandet Noreg.
Jippi.
Og strømmen er avlest, så i morgen kommer vel strømregninga. Og så går det slag i slag.
Julefesten er over, og blott et overspist surmaget minne.

Red koster på seg en nyvasket bukse i dag. Men den har blitt veldig liten?
Det knaker i sømmene og han får såvitt igjen knappen.
Hva faen? Han føler seg som en surra juleskinke. Som tightsmannen.

Å sitte i sofan med buksa kneppet og beltet spent er umulig. Selv Reds beskjedne baller blir for store, og en av steinene blir klemt inn i buken. Han stønner og løsner alt. Ahhh!

Kan han ha lagt på seg noen kilo i det siste? Han ser ikke bort fra det. Føler seg litt sprengt.

Når han logger på mailen har han fått brev fra VGB: vi stenger på onsdag for oppdateringer og omlegginger.

Vi lyser fred over VGB’s minne!

.

Vurdert til: av 14 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når man våkner fullsjuk en søndagsmorgen ville det virkelig smakt med en espresso.

En sterk og god en.

Red fant dette flotte bildet hvor modellen viser oss strømper med fargen espresso.
Slett ikke dumt navnevalg. Og svært kledelig

Synd gode espressomaskiner er så dyre, og slike kvinner så uoppnåelige.

.

.

Vurdert til: av 21 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Red føler et stikk av skam når han lesser surkål og stekte pølser på asjetten.
Er det lov å spise bare det, uten potet?

Men ingen mamma kjefter, og ingen pappa slår i bordet så glass og bestikk spretter.

Red er voksen, og bestemmer selv. Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa (og alt det pisset, takk Trond Viggo)

Han vrir huet av en ny flaske Grant’s og syler nedpå et par stive shots til dessert.
Blir sittende å se på televisjonsapparaturet mens han grunner på det faktum at han ikke har tømt ryggen i dag.
Han kan kjenne presset, men har ikke rier.
Hm! Han drikker mer whisky og en juleøl fra Æs (Aass)
Taster litt på Twitter og ser tv. Og sovner. Og våkner. Og sovner. Og våkner. Og sovner.
Og drikker litt mer.

Men så korker han flaska og koker kaffe. Han skal tidlig opp i natt og gjøre det han kan best.

Rett etterpå befinner han seg på porselensskåla engasjert tittende i det kulørte magasinet “amcar”
hvor han titter på USA-biler produsert for 30 eller fler år siden.
Mens øynene glir over deilig glatt lakk på Corvetter, Impalas, Mustanger og Lincons kjenner han en forferdelig lukt. En stank hinsides beskrivelse. Hva i helvete?
Båiiii! Det lukter som om noe har krøpet opp i ræva hans og dødd der.

Og det var det. Han verken kan eller vil fortelle mer fra denne fantastiske fredagen.

.

Vurdert til: av 75 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende