Mens Red står i dusjen og vasker sitt nøgne legme begynner han å tenke på saken “vgb”

VG-bloggen. Kanskje Norges mest besøkte og mest aktive bloggsted. Her gikk diskusjonene høyt, folk skallet sammen så snørr og tårer fløt, latter og morro og jævelskap fylte pc-skjermene til tusenvis av nordmenn hver dag.

Omleggingen til Wordpress ble en katastrofe i forhold til forrige Petrogradblogg.
Red tenker at han/hun eller de som sto bak denne genistreken sikkert tar det tungt at det ble så mye frustrasjon og misnøye med nyskapningen. Det er aldri noe gøy å bomme så kraftig.
Der nede i Oslo er det noen som kan slå seg på brystet og si: Det var jeg som ødela Norges mest populære blogg! 

Red tenker på hvordan slike saker løses i hans arbeid og hverdag. For det hender også at Red bommer kraftig på jobb.  Kanskje han prøver noe nytt, gjør et stunt og tar en sjanse. Noen ganger funker det ikke i det hele tatt, men da gjør han jobben pånytt og leverer det kunden vil ha.

Det kunden vil ha.  Kunden på VGB er bloggerne og leserne.
Petrograd hadde sine feil og mangler, men mot slutten fungerte det ganske så greit og miljøet og farten på bloggen var helt grei. Man kunne kommentere og se resultatet raskt, var mottageren online så kunne man raskt opprette en dialog og diskusjon. Og flere kasta seg på diskusjonen og ble inspirert til nye innlegg.

Folk på internett har lav tålmodighet. Ingen liker å sitte lenge å vente på oppdateringer. Sider som aldri forandrer seg…null respons. Det er drepende kjedelig.
Det er her VGB har tråkka kraftig feil. Forsiden er kjedelig, den oppdateres sjeldent eller i rykk og napp. Og kommentarene vises som første linje av kommentartekst…ingen vet hvilket innlegg det gjelder!
Og ingen svarknapp, det er kjedelig det.

Det sies at her er over 30 000 bloggere. Men Red tror ikke noe på det. Ikke kom å fortell at alle disse 30 000 har betalt siste tikroning for å validere bloggen sin!
Det er noen få vennegjenger igjen som snakker litt sammen her. Og noen få ukjente annonyme bloggere som sender sine stemmer ut i det totale mørke…
De fleste bloggene driver som tause isfjell i natten.

Red ble inspirert til dette innlegget da han i dag fikk melding om at en kjent og kjær blogger skal slette seg.
Red skjønner henne godt.

For dette produktet er for dårlig. Det er kjedelig og klønete. Det inspirerer ikke til nye innlegg.

Noen ganger er gamlemåten best!

Vurdert til: av 24 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Red strener ut døra på jobb og stillheten utenfor er som honning for anstrengte ører og ikke minst hjernen som surrer av lyder og inntrykk.
Ahh…han stønner mentalt og suger inn friskluften i store munnfuller.
Stiger inn i bilen, vårt århundres suksess, arbeiderens stolthet og selve arbeidshesten som la grunnlaget for det rike og velutviklede vestlige samfunn. Snart ligger bilindustrien med brukket rygg til glede for våre hysteriske og fanatiske miljøforkjempere.
En snarlig glede tror Red. Blomster i håret, sang og latter i grønne enger forstummer nok fort når effektene av krisen slår til i alle samfunnslag.
Men, fortsatt kreves det at menn som Red kommer seg grytidlig på jobb for å jobbe hardt, ødelegge helsa og svette blod for småpenger. Sånn at frikerne kan få seg hasj, rødvin og jesussandaler.
For alt henger sammen, mener Red.

I helga besøkte han polet. Denne Sovjet-institusjonen som finnes i hver en by og knøtteplass.
Hardt beskattede kroner skulle brukes til å kjøpe enda hardere beskattet sprit.
Han gikk strake veien til whiskyhylla, og ble stående med løfta øyebryn. En bøtte med Jim Beam?
Etter å ha studert den en liten stund kjøpte han den selvsagt. Noe annet ville vært rart. Red er svak for slike stilige salgstriks.

På vei hjem etter jobb i dag så han flere asiatiske jenter som stavra rundt i tjukke polare klær. En ny bøling studenter. Kanskje han burde jakte på dem? De er jo helt ferske her i landet, og sikkert lettere å imponere og fasinere enn de erfarne studentene.
Selv Reds skrale engelsk blir god nok i samtale med ferske asiastudenter.
“How do you do Miss? May I interesst you in a fat, old bastard for love and marriage?”

Men han jakter ikke. Han styrer den svære bilen rolig gjennom de forblåste gatene, forbi sammenkrøkte nordmenn som fortvilet forsøker å kommunisere i mobilen i snøfokk og vind.
Snart forsvinner Reds røde baklys ut av byen og kursen settes mot redneckland.

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Endelig er klokka der, og Red  strener ut av jobben og inn i dieselpurka.
Surrete i huet og trøtt etter en lang uke.
Radioen spiller soft homomusikk og han blir irritert og bytter kanal til P1, der snakker de iallefall om ekte ting framfor å spille rosa klysemusikk som Red har hørt 1000 ganger før.
At de fan ikke lærer? Etter å ha drevet radio så lenge, burde det være allment kjent hvordan de bør legge opp musikken etter folks liv.
Fredag ettermiddag bør de spille noe lystig, noe som rykker i dansefoten og bringer smilet fram. Det er jo helg og man vil spenne ned og ta seg en dram. Ikke synke ned i masse emosjonell dritt sammen med Michael Bolton eller The Cure “friday I’m in love”
Red er ikke in love, never has been and never will be!
Fredag ettermiddag sitter hundre tusen hardtarbeidende menn og kvinner i bilene sine med spente nakkemuskler og vil fan ikke høre surke-dritt-musikk!

Han er sugen på en real middag og en god dram. Kanskje en god ronk på sofan, det er jo freddan.
Middagen blir ikke real, og han glemmer av drinken og sovner under ronken.
Senere under dusjens harde stråler, husker han på whiskyen som står på kjøkkenbenken og lokker.
Men Red må ta det rolig, han skal tidlig opp i morgen for å gjøre det han kan best.

Eller rolig, han må iallefall drikke fort og gæli før klokka blir for mye. Sånn sett kan han få en rus og enda være kjørbar grytidlig i morgen. Han peiser nedpå en Jack Danielsen og skyller ned med kaldt Meksikansk øl. Lukker øynene halvt og nyter når spriten baner seg glovarm ned i innvollene.
Nammis.

På startsiden fanger en nyhet Reds interesse. Unge jenter vil bli ødelagt av sine egne og samfunnets krav om perfekthet og suksess. De skal være slanke og sexy og vellykkede og topptrente og pene.
Og det allerede i svært ung alder. Derfor utvikler de psykiske problemer. Forskere advarer.
Red rister mentalt på hodet. Hvem skal de være så perfekte for? Menn? Menn knuller hvasomhelst nårsomhelst. Om dama er feit eller tynn, prefekt eller et jævla brom. Alle kvinnfolk over 12 vet det.
De har menn i alle aldre etter seg hele tiden. Så hva fan stresser de med? Jo, de krever det av hverandre.
De stresser for å bli akseptert av hverandre.
Skjerpings.

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Red våkner pissatrengt og kald på sofan med melodien fra Star Trek spillende om og om igjen i hjernen. Det siste han hørte før han sovna, og siden har det gått på repeat i drømme.
Han vet ikke om alarmen på mobilen har virka.
Klokka er iallefall langt over da han skulle stå opp. Han sender en sms med avbud og beklagelse til en kompis.
Blir liggende en stund å se i taket mens han fryser under det tynne pleddet.
Nei så faen, her skal det fyres med ved.
Aska må tømmes, og Red blir sur når han ser all aska som havner på gulvet. Det er svinete rundt hele ovnen, og det blir en sving med støvsugeren.
Red har en rund vedkasse attmed ovnen. En sliten og rustete som han fikk av en snill tante. Han finner nok ved der til en oppfyring, og må så labbe ned i vedskjulet med hansker og lommelykt.
Mørkt og svart.  Og kaldt som øya på ei Dallashore i november.
Red kommer aldri til å få seg en kone her ute i periferien.
Koner liker ikke slikt mørke. Slike turer ut i den skumle kalde vinteren, med lommelykt og knirkende tredører og økser som står dystre i huggstabber.
Periferien er for ensomme menn, drankere og orginaler.  Red er snart alle de tre.
Han fyller remaposene med ved og puster hvite skyer når han peser seg tilbake.

Snart brøler flammene lystig på den gamle tørre bjørkeveden. Red skrur ned trekken og legger i flere kubber mens han ser tankefullt inn i de fortærende flammene.
Så gjør han en rask barbering med sløvt blad, og vurderer en sterk kaffe til bloggingen.
Men klokka er allerede ni på kvelden, så han tar øl.

Den iskalde drikken fra Mexico renner sprudlende ned halsen og han lukker øynene og ser for seg varm sand, hvitkalkede adobehus og fargerike skjørt på brune blide kvinner. Meksikanske guitarras og alt det der. Gresshopper som synger i buskene.

Joda, i en annen verden. I et annet liv.

Kanskje.

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Drømmene er voldsomme og sterke.
Red kaster på seg på sofan og blir liggende i dyp REM-søvn lenge etter at mobilen slapp sitt siste pip.
Han våkner omtåket og surøyd med ståkuk og full blære.

Det varme vannet i dusjen vasker vekk siste rest av drømmer og grim fra arbeidsdagen.
Red blir våken og forbanner seg selv for å ha kastet bort halve fredagskvelden. Han liker å starte tidlig på fredagene, med en drink etter maten. Tett fulgt av noen drinker til. Han kaller det å slappe av etter en lang og hard uke. Spriten virker best på fredagskveldene.

Etter dusjen ikler han seg rent undertøy og AXE. Rydder på kjøkkenbenken og starter oppvaskmaskinen. Går knirkende over parketten og plasserer en flaske Jack Danielsen og en flaske Corona Extra på stuebordet, sammen med en liten skål potetgull.
Han åpner beltet og smekken før han stønnende vagler seg tilrette i sofan med laptopen på låra.
Man skal ha det så behagelig som mulig mener Red. Et lærbelte som skjærer seg inn i vomma, en trang bukse som forhindrer bevegelser og komfort? Nei.
Slikt ubehag hører parforholdet til. Eller kurtisen til. Eller datingen. Kun ved kvinnebesøk ville Red ha lidd seg gjennom kvelden med trang bukse og belte. Holdt inne fjertene. Latt være å plukke seg i nesa.
Dating er en lidelse.

Red lar en stor slurk whisky gli sakte ned gjennom halsen og tenker at han ikke ville datet en kvinne her hjemme uansett. Han ville rett og slett ikke tatt et kvinnfolk inn her uansett hva.
Dersom ei smellvakker og deilig dame dukket opp av intet og inviterte seg selv på date med Red, ville han dratt henne hvor som helst bare ikke hjem til det bomba horehuset hans. Byens beste resturant, nabobyens beste, Englands beste…whatever. Sydentur. Fly til Oslo plaza.
Hvor som helst bare ikke hit. Uansett pris. SÅ jævlig er det her inne. Red griner på nesen og skammer seg …..ikke. Han gir faen nå. Men noe kvinnfolk skal ikke inn her.
Hadde hun stått på trappa og insistert, ville han truet henne vekk med pistolen.
Såpass skamvett har han enda. Han vet når det er ille, men han makter ikke å gjøre noe med det.

Men han ville selvsagt ikke skutt henne.

Det får da være måte på.

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter å ha sulla bort størstedelen av dagen, kun avbrutt av en rask vask av baderomsvasken og “krydderhylla” der, skjønner Red at det ikke er noen vei utenom.
Han må ut å rydde snø.

Det har snødd minst 20 cm i natt/dag. Red stønner oppgitt når han lurer ut gjennom kjøkkengardinene og ser på bilen.
Nå har han jo en topptrimmet snøfreser som gjør vei i vellinga. Som kaster snøen høyt og langt.
Men det blåser, og alle som har fresa snø i vind vet hvordan det er.

Red kler seg i blå varmekjeledress, militære støvler, lue og gode skinnhansker.
Freseren starter lett, men en bekymret Red ser at den trenger bensin. Nå.
Det dumme med å fylle bensin i snø er at det er lett å få snø i tanken. Snø er som kjent vann. Og vann i bensinen er mildt sagt uheldig.
Mellom vindkulene er han raskt på pletten med tut og kanne. Det går bra.

Så starter morroa. Med lavt justert utkast freser Red bortover. Ganske snart kommer første vindkule og dusjer ham inn i iskald finkornet nysnø.
Det er som å bli slått med flat hånd i trynet. Som om Michael Madsen tar tak i nakken din og peiser hodet ditt i et badekar fylt av isbiter og vann.
Red gisper med åpen munn og lukker øya instingtivt. Og sånn blir det, gang på gang mens han stavrer seg bak fresen som glir og rykker på seg pga. isen under snøen.

Men det går. Jobben blir gjort.
Under seansen utbryter Red: Det e fan mæ vind i kastan!

Ikke sommer enda.

Vurdert til: av 15 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter en lang og masete dag på jobb går Red ut i den store firehjulstrekkeren og smeller døren etter seg.
Tømmer lungene for luft i et langt blås.
Starter opp dieselmotoren og ser at han må tanke. Nå. Motoren går på luft og kjærlighet. Og ingen av delene er noe særlig å få hestekrefter ut fra.
Turen går til Esso, hvor han betaler 600kr for en tank drivstoff. Vi burde få blomster av Halvorsen, vi som kjører langt på jobb hver bidige dag.

Det blåser og er 12 minus ute. Red forfryser både fingre og tær.
Han griner mot kulda og tenker at dette er så nært helvete man kommer i nord. Havet skummer hvitt på dønningene.
Når han kommer hjem skal han fyre i ovnen og lage middag og ta seg en drøy whisky til dessert.

Som sagt så gjort. Whisky ja..han blir stående med den tomme flaska i hånden etter å ha slått skvetten i glasset.
Jim Beam. Reds første møte med bourbon.
Han husker godt da han satte seg ned å pressa i seg spriten for første gang. Han skulle like det. For han var cowboy og revolvermann.

Dyp gyllen. God fylde. Aromatisk og urtepreget whiskey med tydelig innslag av brente fat og lakk.

Etter ha drukket seg full et par ganger på en flaske, var han hekta på denne typen brennevin.
Nyt den med et par isbiter eller bar. Bland den med cola, eller drikk cola på siden.
Drikk den med øl på siden. Bland den i kaffen. Bland den i solbærtoddyen din når du er sjuk.
Vask revolverdelene dine i den.

Her har du en sprit du kan bruke til alt.
Utskjelt og hatet av såkalte “whiskykjennere” Men hey, det er bare fordi den er fra USA.
Drammen er god som gull, og man skjønner at den passer til hverdag og fest. Til leibålet eller rockeklubben.

Lukker man øynene når man ruller den gylne væsken rundt i munnen er det lett å se for seg prærien eller en røykfull saloon.

Jim Beam Kentucky straight bourbon whiskey.  Kr 309,90 kr for en helflaske.

Terningkast 5.

For Pomperiposa:

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

http://blogg.aftonbladet.se/29228

Vurdert til: av 15 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Den forsiden som er nå er håpløs og vil ta motet fra både bloggere og lesere.

Jeg, og mange med meg ber instendig om å få tilbake en forside slik som vi hadde!

Ellers er jeg redd aktiviteten her kan bli veldig lav. Og det var vel ikke hensikten?

Red.

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende